En håndtein består av kort trepinne, en tein, utstyrt med en tyngde i form av et spinnehjul. Håndteinen henger i fibertråden og settes i rotasjon med fingrene slik at fibrene tvinnes til garn. Når ferdig tråd er så lang at håndteinen når gulvet, må prosessen stoppes og ferdig tråd spoles opp på håndteinen.
Spinnehjulet, svinghjulet eller håndteinsnella kan være laget av stein (kleberstein), metall, bein eller tre. Fibrene eller materialet som spinnes kan være naturmaterialer som stry, ull, lin, bomull eller moderne kunstfiber.
Håndteinen har vært i bruk i Europa helt siden steinalderen (i Norge fram til år 1700 f. Kr). Ved arkeologiske utgravinger er håndteinlodd det vanligste redskapet som er funnet i kvinnegraver fra vikingtiden. Spinning med håndtein var svært vanlig blant kvinner og barn, også mens de gjorde andre aktiviteter, for eksempel gjette dyr eller gikk langs veien. Nyere DNA-undersøkelser har også vist at en god del menn hadde svinghjul til håndtein med seg i sine graver. Dette kan tyde på at spinning blant menn var mer betydelig enn man tidligere har antatt. Behovet for tråd var ufattelig stort, man kan bare tenke seg hvor mange meter tråd som skulle til for å spinne garn til veving av seil til vikingskip.
Å lage tråd på denne måten var både tid- og arbeidskrevende og senere overtok hjulrokken. Likevel var håndteiner i bruk langt ut på 1800-tallet. På Vestlandet brukte kvinner håndtein til å spinne renningstråd i vevnader helt opp til 1900-tallet, samene brukte håndtein fram til annen verdenskrig og i mange andre kulturer er håndtein fortsatt i bruk, bl.a i deler av Peru, Bolivia, Brasil, Afghanistan, Tibet, Iran og India.
Kulturrådet ønsker Gamle Hvams venner lykke til med prosjektet og kanskje får vi en liten video når elevene er i gang med å spinne tråd på nye håndteiner
.jpg?width=100&autorotate=true)