Støttemidler kan gjøre en forskjell

Orgelet som ble reddet fra søppeldynga med midler fra KiA.

Asker Museum hadde opprydding i arkivet i forbindelse med at venneforeningen hadde spandert nytt arkivsystem. Nye rullereoler ble montert og ting skulle tilbake på plass. Orgelvraket som hadde samlet støv siden Otto Valstad ga opp restaureringen før krigen, fikk ingen nåde. «Dette har vi ikke plass til. Nå går det på søpla!» var konklusjonen.

Vaktmester Arvid var ikke enig: «Kan vi ikke la vår restaureringsmann Mindor Hesthaug få se på det først, han har jo fikset mye umulig før». Og slik ble det.  

Orgelet ble flyttet til Hesthaugs lille restaureringsverksted, og arbeidet kunne begynne.

Alle metallpipene og mange av trepipene manglet, tastaturet var sterkt ødelagt, og en mislykket restaurering hadde forstyrret mye. Nå var det viktig å søke igjennom hver krok på museet etter resten av orgelet. De minste trepipene og et ekstra tastatur lå i en kasse innerst på stabbursloftet og metallpipene lå i en haug under trappa. Deler av orgelfronten var saget av og brukt som dekorasjon i en av stuene.

Dette så ikke lovende ut. Spesielt var metallpipene et sørgelig syn. Noen var tråkket helt flate, andre var bøyd eller brukket. De tynne blyplatene i pipene hadde ikke tålt mye. Hesthaug forstod raskt at dette lå noen hakk over hans kompetanse. Etter søk på nettet, fant han en orgelbygger på Fluberg som hørtes positiv ut.  Henrik Brinck-Hansen hadde noen imponerende websider. Dette var verdt et besøk.

Den danske orgelbygger Henrik Brinck-Hansen viste seg å være et funn! Etter å ha sett de mishandlede blypipene, var det ikke en rynke å se i pannen hans. «Jeg har sett dem verre» var hans kommentar. «Dette er ca. en ukes jobb. Pipene må loddes fra hverandre, rulles ut, glattes og rulles sammen på nytt. Det verste er den giftige gassen som kommer fra legeringen i blyplatene når de loddes. Men dette er vi vant til å ta utendørs».  Hesthaug er helt målløs. Her snakker vi om profesjonell hjelp. Dette blir sikkert utrolig dyrt.

Henrik Brinck-Hansen mener det er vanskelig å være eksakt, men nevner et beløp omkring 70.000. Hesthaug vet at museet ikke har disse pengene, og venneforeningen har brukt mye på det nye arkivsystemet. Kulturvernrådet i Akershus kan kanskje redde prosjektet? Søknad blir sendt fra venneforeningen, og jubelen står i taket når svaret er ja.

For Henrik blir det en lang vinter med skuffelser og gleder. Det viser seg at «vindladen», den store trestokken midt inni orgelet som leder luft til alle pipene via hundrevis av kanaler på kryss og tvers, er full av sprekker. Det betyr at trykket forsvinner på mange av pipene. Det er bare å dele opp stokken og tette sprekker overalt. En slik jobb ville bli mye dyrere enn vi hadde tenkt. Kanskje må vi gi opp hele prosjektet?

Det er da lykken er på vår side.

Henrik Brinck-Hansen er en historieinteressert orgelfantast og har funnet frem skolebøkene sine og andre kilder. Når han så oppdager at orgelet er laget av den danske orgelbygger Albrechtsen for over 150 år siden, får han blod på tann. Albrechtsen var nemlig i sin tid ansatt i samme firma som Henrik også jobbet for i 16 år før han kom til Norge.

Nå betyr ikke pengene så mye lenger. Henrik lover å restaurere orgelet til fordums storhet uten mer betaling.

Alt for den danske ære!

Henrik snekrer og leser videre, og en dag kan han fortelle resten av den fantastiske orgelhistorien.

Den unge orgelbygger Albrechtsen hadde lyst til å starte for seg selv, og hadde etter hvert opparbeidet seg et godt rennommé i orgelverdenen. En dag omkring 1825 får han forespørsel fra Jacob Lindemann i Norge om han kan bygge orgelet i det nye kongelige slotts kapell.

En orgelbygger måtte den gang kunne finansiere det meste til orgelet ble godkjent av kunden. Den unge Albrechtsen hadde ingen penger, men Lindemann visste råd. Asker kirke og Asker Seminar (lærerskole) trengte begge orgler. Hvorfor ikke bygge disse to av billige og brukte deler i Danmark, for så å ta dem med og selge dem med en gang han kom til Norge.  Vips så hadde han penger til slottets orgel.

Henrik forteller videre at orgelet vi pusser opp kommer fra Asker Seminar. Asker kirke brant i 1878, så det orgelet er ikke mer. Orgelet vårt er et typisk «skaporgel» med kun tre og en halv stemme, et typisk skoleorgel velegnet for trening av fremtidige lærere.

Etter en vinter med mange timers arbeid, kommer Henrik med orgelet i sin varebil. Nå gjenstår bare litt maling her og der. Det gjelder å finne riktig glans og nyanse, sammenlignet med de gamle delene. Ellen er pensjonert interiørarkitekt med lang erfaring med både pensel og linjal.  Hun blander linolje og pulver og snart er gamle og nye deler nokså like og orgelet kan presenteres for publikum.

Asker museums venneforening arrangerer konsert, Henrik bidrar med orgelets historie. En behørig takk til Kulturvernrådet blir fremført og Asker Museum er oppriktig glade for at orgelet har oppstått som en fugl Fønix fra den sikre død.

Når vi nå også vet at orgelet var med på å finansiere kapell-orgelet ved slottet i Oslo, og at Aasmund Olavsson Vinje tok eksamen på orgelet i 1843 med karakteren «Udmærket godt», gir det en viss ærefrykt.

Igjen en stor takk til Henrik Brinck-Hansen som slo av taxameteret og  Kuturvernrådet i Akershus som bidro med penger et stykke på vei.